Rødehette og sin bestemor ble reddet i siste liten, av en jeger som tilfeldigvis var i nærheten av bestemors hus.

Rødhette og bestemor ble reddet i siste liten.

Caroline Langevold Olsen

Tirsdag 14. august måtte Rødhette en tur til sin syke bestemor med litt kake og vin. Men for å komme dit, var ikke så lett som hun trodde. En skummel skogstur og opplevelse i bestemors hus mellom Rødhette, bestemor og Ulven førte til en lykkelig slutt.

En tidlig morgen ville lille Rødhette på tur til bestemor. For å komme dit, måtte hun gjennom skogen. Hun tok på seg sin røde jakke, og tok med litt kake og vin til sin bestemor i en kurv. Da hun hadde kommet et lite stykke på veien, møter hun på en ulv. Rødhette visste ikke at ulv var noe farlig dyr, så dette tok hun pent og rolig. Ulven kunne jo til og med snakke. Ulven hilste på Rødhette og hun hilste tilbake. Han var nysgjerrig og spurte Rødhette hvor hun skulle og hvorfor hun hadde med seg en kurv med kaker og vin. Hun svarte at hun skulle til sin bestemor som bor litt borti her, med kaker og vin, for hun var syk. Alt han spurte om fikk han svar på av Rødhette. Det hun ikke visste var at Rødhette og bestemor var en god middag for Ulven.

Etter en koselig og moro skogstur for lille Rødhette og Ulven, nærmet hun seg bestemors hus. Det var bare noen få meter igjen nå. Rødhette hopper alene bortover skogsveien og nå ble det godt å se bestemor igjen.

Før hun kom til bestemors hus, gikk hun litt alene rundt huset for å plukke noen fine blomster til bestemor. Mens hun gjorde det, var Ulven gått inn i bestemors hus, spist bestemor og begynt å kle på seg bestemors klær.

Endelig stod Rødhette utenfor døra til bestemor, med kurven i den ene hånda og den andre hånden på døra. ”Bank, bank”. Hun banket på og gikk inn. God morgen ropte hun, men fikk ingen svar. Omhenget var trukket for sengen. Hun kunne ikke høre en verdens ting, så hun gikk bort og trakk det fra. Der lå bestemor, med nattkåpen trukket over ansiktet, hun virket så underlig der hun lå.

Rødhette begynte å spørre bestemor om hvorfor hun hadde så store ører, og det var fordi hun kunne høre barnet sitt bedre. Og så syntes Rødhette at bestemor hadde så store øyner, men det var bare fordi hun skulle kunne se henne bedre. Hun så og at bestemor hadde så store hender, og da svarte bestemor til henne at det var fordi hun kunne gripe tak i Rødhette. Hun kikket på bestemoren sin, hun hadde jo så stor munn. Bestemor kikket på Rødhette og svarte at det var fordi jeg kan ete deg.

Ulven angrep Rødhette, slukte henne ned i magen sin. Han kunne nesten ikke røre seg, med både bestemor og lille Rødhette i magen sin, så han lå seg i senga igjen.

Jegeren ble helten:

Ulven laget så mye lyd at en tilfeldig jeger som var på jakt, kunne høre det. Han for bort til bestemor hus, inn gikk han og der så han en stor stygg ulv som lå. Han tok fram børsa si og ville skyte ulven, men kom på at det var lite lurt. Både bestemor og Rødhette var inni ulvens mage så det kunne han ikke gjøre. Jegeren tok fram kniven sin og skar i ulvens mage. Ulven sov. Etter noen få snitt i ulvens mage, kom den lille røde jakka til Rødhette fram. Han skyntet seg å gjøre et par snitt til, og der sprang vesle Rødhette ut av magen på ulven. Rødhette var så redd. Etter rødhette kom bestemor ut av magen til Ulven. Rødhette fant noen steiner og fylte magen til Ulven med steinene. Ulven våknet og ville springe sin vei, men steinene var så tunge at den ramlet over ende og døde.

Alle tre ble kjempe glade. Jegeren skar av ulveskinnet fra Ulven og tok det med seg, og bestemor og Rødhette spiste kakene og drakk vinen som Rødhette hadde tatt med seg.