mandag 21. september 2009

Filmanalyse av "Ondskapen"

Jan Guillous

Anslaget/Åpningen
Filmen starter med en liten scene der Erik på 16 år, hovedpersonen, sitter ved spisebordet sammen med sin mamma og sin stefar. De spiser middag, mens Erik blir stilt et spørsmål han ikke klarer å forklare godt nok til at stefaren skjønner det. Derfor må han inn på rommet sammen med stefaren etter middagstid, og ”snakke der”. Det er ikke prat vi hører, det er en pisk som blir brukt av stefaren, på Eriks rygg. Erik blir pisket, noe han blir vant til.
Moren hans har ikke noe hun skulle sagt, så hun blir sittende å vente ute i stuen, spiller piano, slik at hun slipper å høre sønnen sin bli pisket.

Hovedpersoner:
Erik er hovedpersonen i filmen ”Ondskapen”. Han bor sammen med sin mor, og stefaren. Erik er en kanskje mer stille person, som sier lite, men når han vet hva han vil, vet hva som skal være rett og ikke rett, sier har ifra. Han liker ikke urettferdighet.
Han går på skole, siste år før han kan begynne på gymnas. På skolen slåss han en del, han bryter regler, og styrer sitt eget løp. Noe som går utover karakterene, og hans skoleadgang.
Etter en voldsom slåsskamp, der Erik er lederen, blir han utvist fra alle skolene i byen, og kan derfor ikke blir ferdig på skole, og begynne på gymnas. Blir da sendt på internatskole i et år av moren, slik at han kan bli ferdig med det siste året, og starte på gymnaset.

Deres forhold:
Forholdet mellom Erik og hans mor er veldig godt. Moren skjønner Erik, og hans liv, hun stiller opp for han, hjelper han for å komme videre i livet. Men hun har vanskelig for å stole på han, men vil så gjerne, og gjør det.
Erik og stefaren har et dårlig forhold. Erik liker seg ikke sammen med han, han sier ingenting og svarer så vidt på spørsmålene stefaren stiller han. Men grunnen til dette, og til at Erik ikke liker seg sammen med han, er nok fordi stefaren pisker han, er fysisk stygg med Erik. De har et dårlig forhold. Stefaren er direkte stygg med sin stesønn!

Handlingen
Temaet i filmen er ondskap, kamp, vilje, styrke, vennskap og kjærlighet.

Filmen handler for et meste om disse temaene. Det er mye ondskap, hele filmen handler for det meste om det. De slåss.

Det er mye kamp også, kamp mot to, tre personer, hvor de slåss mot hverandre. Men også kamp, slik som svømmekonkurransen.

Vilje er noe Erik har. Han vil. På mange måter. (Han vil ikke gi seg, han vet hvem som har rett, hva som er rett!)

Vennskap mellom Erik og hans nye rom - kamerat, Pierre.

Kjærlighet mellom Erik og kjøkkenhjelperen, den søte jenta Marja.

Persongalleriet/skuespillere
Erik er hovedpersonen i filmen. Han blir skildret som en person med sterk vilje. Han gir seg ikke. Moren har og tro på han.
Han fortsetter, står på. Kommer på ny skole, gir seg ikke. På skolen blir han bedt om for eksempel å pusse alle fotballskoene til fjerde klassingene, men vil ikke. Noe han ikke syntes han skal gjøre. Hvorfor skal realklassene få slavejobber, bare fordi de sier et lite stygt ord, eller gjør noe slikt. Hvorfor skal de bli straffet på denne måten, av fjerdeklassingene? Mener han.
I alle år har elevene gjort som fjerdeklassingene sier, noe som er feil. Erik vil ikke, han syntes ikke de fortjener dette, og derfor nekter, men gir seg ikke.

Forandrer hovedpersonen seg?
Erik forandrer seg gjennom filmen. I starten er han en tøff drittsekk som slår folk, og gir dem skikkelig juling. Han driter i alt, og tenker bare p på seg selv.
Men senere i handlingen, forandrer han seg. Han kommer på internat, er fortsatt den tøffe, sleipe gutten. Men etter hvert blir han en annen person. Han finner seg ei jente, han får seg venner, og han gir dem varme.
Erik slår ikke tilbake, slik han gjorde før. Han tar selvforsvar på en annen måte. Han bruker ikke fysisk vold, slik han gjorde før. Han slår ikke tilbake. Han tar bare igjen på andre måter (For eksempel når de kommer og kaster drit på rommet deres. Da tar Erik og vennen hans og samler driten oppi bøtta igjen, og Erik lister seg inn på rommet til to fjerdeklassinger og kaster det på han ene.) Et eksempel på å ta igjen, uten vold.

Miljø
Scenene i filmen foregård tre forskjellige plasser.

En liten scene av Erik og noen klassekamerater på den gamle skolen hans. Der de filmer slåsskampen Erik starter. Deretter oppe på rektor sitt kontor.
Den andre scenen er hjemme hos Erik. I huset deres. Oftest rundt kjøkkenbordet, og rundt pianoet, mens Erik blir pisket på rommet.
Ellers skjer vel det meste av filmen på skolen han går på.

Virkemidler

Tempoet:
Tempoet i filmen er bra. Det er gjennom hele filmen for det meste rolig. Et vanlig tempo. Ikke sakte film, eller rask filming. Men for det meste vanlig, rolig tempo.

Lyd/musikk:
Når Erik sitter på rommet sitt sammen med to kamerater, og de ler og har det moro, kommer det en sang til her. Det er bra. Det gir litt glede i filmen som egentlig er veldig trist og tung. Bra når det er musikk innimellom.
Lyden er sterk nok, greit og høre hva skuespillerne sier.

Fargebruken:
Gode farger. Det er i gamle dager, for en del år siden dette skal forestille, og derfor brukes det litt mer kjipe farger. Ikke sterke, sjokkfarger. Men heller litt mer kjipe, mørke farger.

Bildeutsnittene:
Når noen på filmen har en dialog, filmes de nærme, og det er bra. Da ser du bevegelsen på munnen. Du ser de har øyenkontakt, eller ikke.
Er det slåsskamp, blir det filmet nærme, mens de også filmer tilskuerne.
De har kameraet bra plassert.

Budskapet
En av tingene vi kan lære av denne filmen er forskjellen fra før i tiden på skolene, til i dag. Vi ser hvordan alt har forandret seg.
En annen ting er at noen kanskje lærer seg at det er dumt og ikke følge regler på skolen. Dumt å gjøre akkurat hva man vil, og ikke ta hensyn til andre. Ikke følge reglene.
Man lærer kanskje at man må ta de konsekvensene man får for å ha gjort noe ulovlig.

Analysert av Caroline L. Olsen, 3STA.
21.09.09

tirsdag 15. september 2009

1. Hva er demokrati?
- I et demokrati er det folket som skal bestemme, ikke en konge, et preseteskap eller en adel. Slår vi opp i leksikonet caplex, finner vi denne teksten.
Demokrati: En styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser blir også tatt hensyn til.

2. Hva er IKT?
- (informasjons- og kommunikasjonsteknologi).
- Det siktes vanligvis til Internett og mobiltelefon. Disse er kanaler både for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Kan brukes til å kommunisere privat med venner og kjente.

3. Hva gjør en portvakt?
- I de tradisjonelle mediene (radio, TV, osv..) Vil såkalte portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer på trykk eller ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være både portvakt og redaktør; det er en smal sak og lære seg de tekniske ferdighetene som skal til for å legge ut en nettside.

4. Hvem er portvakter?
- Portvakter kan for eksempel være journalister.

5. Hvordan vil du beskrive en lærerik debatt?
- En deltaker legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge fram et annet syn og begrunne dette nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygget viktige argumenter. Slik fortsetter debatten, og mange får lagt fram sitt syn på saken.

6. Hvilke arenaer tror du det er mulig å få til en lærerik debatt?
- Det er ikke lett å få til slike lærerike debatter, men med Internett har vi i alle fall fått en teknologi som gjør det mulig.

7. Hva er en polarisering?
- Språklig uttrykk for en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning. I journalistikken kan polarisering føre til at det blir lagt for mye vekt på motstridende synspunkter, og at det også kan skapes flere motsetninger enn det faktisk er.

8. Hva er digitale skiller?
- Det er skiller på hvor god tilgang forskjellige mennesker har på digitale hjelpemidler. Er det slik at alle har like muligheter til å benytte oss av disse fantastiske mulighetene? I alle land?

9. Kan du gi to eksempel på klare digitale skille?
- Et digitalt skille går mellom de som har adgang til Internett, og de som ikke har det. Det finnes også digitale skiller mellom dem som har adgang til teknologien. Her går skillet mellom de som kan dra nytte av den teknologien de har adgang til, og de som ikke kan.

10. Hva er en kunnskapskløft?
- Når politikere og forskere diskuterer rettferdighet i samfunnet, er de opptatt av problemer rundt sosial skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.
- Ofte er det slik at de som har mye fra før, har bedre muligheter til å skaffe seg enda mer. Er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning.
Har du høy utdanning, er det større sjanse for at du får en godt betalt jobb, osv…

11. Skriv opp noen punkt om kildekritikk du husker fra i fjor.
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet

12. Beskriv hvordan vi ”vanlige mennesker” kan få sagt det vi mener gjennom
- Fjernsyn – Debatter på TV, man kan ringe inn eller sende meldinger der man sier sin mening som kommer i slutten av programmet når debatten er ferdig.
- Radio – bli intervjua.
- Internett- blogging, skrive sin mening i kommentarfelt under nyheter osv på nyheter el.
- Aviser – skrive leserinnlegg.

13. Synes du vi bør kunne stemme over internett ved neste stortingsvalg? Sett opp fordeler og ulemper med å stemme over nett.
Fordeler- kan være det blir flere folk som stemmer, siden du ikke trenger å gå ut av huset for å stemme.
Ulemper- er ikke sikkert alle har tilgang på nett, systemet kan kræsje eller bli hacka.