Repetisjonsoppgaver, kap. 18

1. Når kom de første norske avisene med internett-utgaver?
Fra 1995. I begynnelsen hadde dette lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.

2 Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Det finnes mange tilbud som er rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge. Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander.

Repetisjonsoppgaver, kap. 17

1 Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Om det skal være de i eier media, de som jobber med det, de som bruker det eller politikerne.

2 Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avsluttet i 1981?
Nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnettet, var de første som fikk lov. Flere og flere nærradioer dukket opp, og dette ble populært – og flere organisasjoner og foreninger delte samme frekvensen. Dette skapte en variasjon på programmene, og det skjedde ofte at ulike programmer avløste hverandre.

3 Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering er når noe får et forretningsmessig preg.

4 Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked der det kun finnes to aktører. Man bruker ofte dette begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

5 Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Eierkonsentrasjon betyr at det var noen eiere som fikk større kontroll over store deler av avismarkedet. Altså langt større kontroll enn de fleste andre.

Repetisjonsoppgaver, kap. 16

1. Det var i 1960 NRK starta med faste tvsendinger.

2. Radioen ble en sekundæraktivitet. Man kunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.

3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.

4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.

5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

Repetisjonsoppgaver, kap. 15

1. Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.

2. Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.

3. Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.

4. Det var i 1950 - årene at film hadde stordomstiden.