Repetisjonsoppgaver, kap. 14

1. Hva fastsatte kringkastingsloven?
I 1933 var Norsk Rikskringkasting etablert gjennom en egen lov. Slik var radio et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.

2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
1920-årene var en nasjonalromantisk periode i norsk film. Handlinga var hentet fra det gamle bygdesamfunnet og spilt inn på location.

3. Politikk.
Politikk ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.

Repetisjonsoppgaver, kap. 13

1. På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?
Pressen var en forutsetning for de tekniske og samfunnsmessige endringene. Telegraf og telefon var også viktige kilder til innholdet i avisene. Tekstilpapiret ble utover 1860 erstatta av billig tremassepapir. På 1880-tallet kom rotasjonspressa, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet tok det snart i bruk.

2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven som gikk ut på å legge en ramme for utviklinga av filmer i Norge og den fastsatte at bdet skulle etableres et statlig organ som skulle sensurere alle filmer før de ble vist offentlig.

3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Navn på det det nære samholdet mellom politiske parti og pressen.

Radioen

Radio

De aller fleste vet nok hva en radio er. En musikk spiller som søker inn frekvenser i fra forskjellige sendere som er satt opp. Når du skal søke inn en kanal som den kjente norske radiokanalen P4 søker man på frekvensen 104.9 og får da et klarsignal, og kan høre musikk og forskjellige radioprogrammer fra denne kanalen. P4 sender altså ut elektromagnetiske bølger med frekvensen 104.9 fra en sender, og i f.eks i bilen din har du en mottaker som fanger inn lydene på den frekvensen du har valgt.

Det sies at det var Nathan Stubblefield som oppfant radioen, men det er litt vanskelig og si helt sikkert.

Radiosjangere

Nyheter:
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.

Kåseri: Kåseri er en sjanger som blir sett og muntlig, og er ofte skrevet med mye humor og ironi og egner seg derfor på radio.

Fiksjon:
Fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.

Reportasjen:
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.

Opplesning:
Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.HørespilletI radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv.

Underholdningsprogrammet:
Dette hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.

Radioprogrammer

Et av de ”programmene” jeg hører mest på i dag på radioen er vell nyhetssendingene på P4...

Jeg pleier å høre på radio når jeg sitter i bilen og da går det for det meste på P4. Her er det som regel mange kule sanger, og det er alltid like moro å sitte å syng i bilen!

Men innimellom disse innslagene, så er det ofte nyheter, værmeldinger, veitrafikknyheter, etc.

Et annet radioprogram må vell være musikken på Radio Norge.

Her spilles det alltid gøy, kul, fin og forskjellig musikk for all alder. Og som sagt så er det alltid like moro å synge mens man sitter i bilen…

Og jeg kan nevne et annet radioprogram som jeg hører på. Men det er bare en gang i året, og det er på selveste Radio Loland! Det er et program som jeg hærer på radioen en gang i året, selveste juleaften!

Her spillest det fin musikk, koselig, og det er mye moro konkurranser her…

Og så kom jeg på et til i farten!

Hver vinter er det flere hytteturer i løpet av året oppåver til fjellet, Hovden! Når vi kommer forbi Rysstad og kommer oppåver mot Valle kommune, da får vi inn Valle Radio.. Det blir ikke noe fjelltur uten denne radiokanalen..

Den sitter vi å hører på på vei opp til fjellet, Hovden, og på vei hjem. Og selvfølgelig så blir det og mye høring på denne hver morgen og kveld på hytta!

Der er det og en del kule og gøye sanger. Og det er en hau med konkurranser som alle kan delta på.

Podkasting

Podkastingkonseptet ble foreslått så tidlig som i 2000, og teknologien var tilgjengelig i løpet av 2001, deretter implementert i programmet Radio Userland. I 2003 begynte podkaster å dukke opp på velkjente nettsteder. Begrepet «podcast» ble opprinnelig myntet av Ben Hammersley i en artikkel i The Guardin, 12. februar 2004 til å beskrive «lyd-blogging». Begrepet kan referere til både innhold og leveringsmetode, mens «podkasting» refererer kun til leveringsmåten.

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og Kringkasting(broadcasting).

Du kan blant annet bruke programmene Juice (tidligere iPoder), iTunes og winamp (nyere utgaver) til å abonnere på og finne slike Podcaster. Nettleserene Opera, Firefox og Safari har RSS-leser innbygd og viser lenker til filene som man så kan åpne direkte, lagre som bokmerke eller lime inn i favorittspilleren. Det finnes i dag et bredt utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.

Repetisjonsoppgaver, kap. 11

1. Hva er ytringsfridom?
Retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.

2. Hvem gav ut den første avisen i Norge?
Det var Conrad Schwach i Christiania som gav ut den første avisen i Norge.

3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere forskjellige saker som gjelder for fellesskapet. På 1700 tallet var det en felles arene på kafeer og kaffehus.

Repetisjonsoppgaver, kap. 10

1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
Det er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2. Hva er periodiske publikasjoner?
Det er utgivninger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver dag, hver uke eller hver måned.

3. Når starter norsk mediehistorie?
Til Sverige og Danmark kom trykkekunsten allerede på slutten av 1400-tallet. Norge var derimot en slags provins å regne. Norge fikk ikke sitt første trykkeri før 1643. Bøker fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi fikk trykkeri, forfattere og lesere.

4. Når kom de første avisene?
Den første avisen i Norge het "Norske Intelligenz-Seddeler" og ble utgitt 25.mai 1763.

Min mediahistorie

Jeg ble født i året 1991, 9 mai. Og siden den gang har Tv vært en stor del av livet midt...
Jeg begynte som ei lita jente å følge med på Tv.
Først, fra starten av var det barnefilmer det gikk i. Og det jeg kan huske var at "Disney" filmene var mest populært. Men ellers var egentlig alt fra A til Å av tegnefilmer moro...
Jo eldre jeg ble jo mer Tv kikking ble det jo. Etter hvert begynte jeg å følge med på barne Tv som gikk, og enda går på NRK1.
Det var igrunnen slik at det gikk ikke en dag uten at jeg så på barne Tv. Og jeg husker spesielt da det ble desember måned. Da var det julebarne Tv. Og da MÅTTE jeg bare følge med! Det var det gøyeste programmet jeg visste om.

Jo eldre jeg har blitt, jo mer Tv kikking er det jo. Nå følger jeg med på Tv serier som går spesielle dager. Et eksempel: "One tree hill." Så jeg merker jo det at nå så MÅ jeg bare være hjemme til spesielle tider, for da går et program som jeg følger med på enten hver dag, eller en dag i uka...
Og nå fremover i tidene blir det nok mer og mer Tv kikking, tror jeg..

2009 - nytt år, nye muligheter!

Året 2008 var et helt fantastisk år! Et uforglemmelig år!
Så utrolig mye moro, spennende, godt, bra, fint og mye mer, som skjedde dette året! :)
Mange gode, gode minner! :)
Eirik og meg har hatt et fantastisk fint år sammen! :)
Vinteren, våren, sommeren :)
1 år sammen 01.09.08 <3 :D:D
Dette kommer for alltid til å være et år jeg aldri vil glemme! Mye som har skjedd, mye moro! :D:) <3

Men nå er vi i et nytt år...
2009! :)
Nytt år - nye muligheter! :)
Ser så utrolig mye frem til dette året!
Jeg blir 18 år.
Jeg skal ta Billappen! :)
Jeg skal ta Motorsykkellappen! :)
Jeg og Eirik skal ha det så utrolig godt og moro, bra sammen! :D
<3