Musikkvideoen jeg skal analysere heter: ”Footprints in the sand”. Denne sangen er det Leona Lewis som synger. Sangen kom ut mellom 2007 og 2008 en gang, og har blitt en populær sang.
Leona var på audition i 2006, da sang hun «Over the Rainbow», dommerne var imponert og alle ville ha henne videre. 16. desember 2006 vant hun «The X-Factor» og en kontrakt verdt 1 million dollar til å spille inn og gi ut CD.
Leona Lewis er nå er kjent sanger over hele verden. Noen av sangene hun synger heter; ” Footprints in the sand, Bleeding love, Run, Better in time, I will be, Forgive me…”
Leona Louise Lewis har kommet med et nytt album, Spirit, der en av hennes sanger er Footprints in the sand.
Musikkvideoen til denne sangen passer godt til det hun synger om. I musikkvideoen viser de mange fattige barn på gata, på søppelhauger, som går rundt helt alene. De ser triste ut. De ser helt tomme ut. Det ser ut som de har mistet håpet. Og i teksten synger hun i det ene verset;
You walked with me
Footprints in the sand
And helped me understand
Where I’m going
You walked with me
When I was all alone
With so much I no along the way
Then I heard you say
Her kan du se at teksten passer godt til det videoen viser. Barnene som går helt alene rundt i byene og på søppelhaugene. Små barn som må jobbe dagen lang, for å tjene litt penger til resten av familien.
Det er ikke bare fattige barn som blir med, men det er eldre mennesker, som ser ut til å ha mistet håpet. De viser syke barn, og eldre, som ligger alene, og venter på døden.
For å få denne musikkvideoen enda mer til å passe til det hun synger om, har de tatt filmen i svart hvitt. Da ser alt mye tristere ut.
Mens filmen blir spilt av, synger Leona til videoen. Innimellom alle de fattige stakkars menneskene, ser du Leona Lewis. Du kan se litt av og til mens hun synger, og da kan du se godt på henne at hun virkelig mener det hun synger. Hun gir ansiktsuttrykk som viser at dette er virkelig. Hun bruker kroppen til å vise at hun brenner for det hun synger om. Hun vil vise oss seere at dette er sant.
I slutten av musikkvideoen er alle glade. Alle små barn. Eldre mennesker, alle smiler. Så filmen går fra å være trist til å bli en gledes film. Når du kan se på slutten at barnene smiler, de går på skole, kan leke med vennene sine, da kan man se at uansett hvordan en person lever, er de takknemlige for det de har. Uansett om mennesker, som disse, er fattige, mistet flere i familien, har nedslitte, små hus, og er helt alene, så gir de ikke opp, ikke alle hvertfall. Mange gir opp, men mange står på, og etter hvert begynner de på skolen. De har ingenting i forhold til oss som bor i rikere land, men de smiler nesten hver dag. De er takknemlige for det de har fått. Det de har!
Denne musikkvideon handler akkurat om dette. Den handler om små, fattige barn, som lever slik. Som har en hverdag som denne. Og til det de viser, passer sangens tekst veldig bra til. Hun synger om det de viser på videoen.
I musikkvideoen er det mange som er med. Det er ikke bare en eller to personer som er i bildet. Men her viser de mange små, og mange eldre mennesker. Barnene går med lite klær, de har bare en liten tynn T-shorte på seg. De har ikke sko mange av dem. De går rundt barnbeint, overalt. På søppelhaugene. Mens andre har mer klær på seg. Så de viser litt forskjellig. Mange av dem er kjempe tynne. De kan nesten ikke stå på bena. Det er i alle aldersgrupper.
De eldre lever samme. Noen har ikke noe tøy, mens andre har mer. De ser triste ut. De er tynne.
De er triste hver dag, men innimellom kommer det et smil, de er blide for det de har.
Denne sangen, Footprints in the sand, har jeg hørt mange ganger. På Youtube, på radioen, og på CD plate. Når jeg hører sangen på radio eller CD plata mi, er den ikke like bra. Sangen er fin og alt det der, men den kan ikke sammenlignes med det jeg ser og hører på Youtube. På Youtube viser de en kjempe bra musikkvideo som passer godt til alt det hun synger. Når jeg da ser videoen samtidig som jeg hører på teksten til det hun synger, går det inn på meg. Det er da jeg egentlig tenker på hva hun synger om. Mens når jeg bare hører sangen, tenker jeg ikke på hva hun vil fram til med denne teksten.
Jeg har sett musikkvideoen en del ganger nå, og hver gang jeg ser den, kjenner jeg det inni meg. Det røre med meg. Jeg får frysninger, hjertet begynner å dunke enda mer. Jeg kjenner og ser at dette er virkelig. Det er slik mange har det rundt omkring i verden. Overalt er det slik, mange plasser.
Jeg anbefaler alle om å se musikkvideon, ikke bare høre sangen, og følge teksten, men gjør alt.
Du kan se den her: http://www.youtube.com/watch?v=d08X2lN669k
1. Når kom de første norske avisene med internett-utgaver?
Fra 1995. I begynnelsen hadde dette lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
2 Hva slags medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Det finnes mange tilbud som er rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge. Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander.
1 Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Om det skal være de i eier media, de som jobber med det, de som bruker det eller politikerne.
Radio
De aller fleste vet nok hva en radio er. En musikk spiller som søker inn frekvenser i fra forskjellige sendere som er satt opp. Når du skal søke inn en kanal som den kjente norske radiokanalen P4 søker man på frekvensen 104.9 og får da et klarsignal, og kan høre musikk og forskjellige radioprogrammer fra denne kanalen. P4 sender altså ut elektromagnetiske bølger med frekvensen 104.9 fra en sender, og i f.eks i bilen din har du en mottaker som fanger inn lydene på den frekvensen du har valgt.
Det sies at det var Nathan Stubblefield som oppfant radioen, men det er litt vanskelig og si helt sikkert.
Radiosjangere
Nyheter:
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.
Kåseri: Kåseri er en sjanger som blir sett og muntlig, og er ofte skrevet med mye humor og ironi og egner seg derfor på radio.
Fiksjon:
Fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.
Reportasjen:
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.
Opplesning:
Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.HørespilletI radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv.
Underholdningsprogrammet:
Dette hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
Et av de ”programmene” jeg hører mest på i dag på radioen er vell nyhetssendingene på P4...
Jeg pleier å høre på radio når jeg sitter i bilen og da går det for det meste på P4. Her er det som regel mange kule sanger, og det er alltid like moro å sitte å syng i bilen!
Men innimellom disse innslagene, så er det ofte nyheter, værmeldinger, veitrafikknyheter, etc.
Et annet radioprogram må vell være musikken på Radio Norge.
Her spilles det alltid gøy, kul, fin og forskjellig musikk for all alder. Og som sagt så er det alltid like moro å synge mens man sitter i bilen…
Og jeg kan nevne et annet radioprogram som jeg hører på. Men det er bare en gang i året, og det er på selveste Radio Loland! Det er et program som jeg hærer på radioen en gang i året, selveste juleaften!
Her spillest det fin musikk, koselig, og det er mye moro konkurranser her…
Og så kom jeg på et til i farten!
Hver vinter er det flere hytteturer i løpet av året oppåver til fjellet, Hovden! Når vi kommer forbi Rysstad og kommer oppåver mot Valle kommune, da får vi inn Valle Radio.. Det blir ikke noe fjelltur uten denne radiokanalen..
Den sitter vi å hører på på vei opp til fjellet, Hovden, og på vei hjem. Og selvfølgelig så blir det og mye høring på denne hver morgen og kveld på hytta!
Der er det og en del kule og gøye sanger. Og det er en hau med konkurranser som alle kan delta på.
Podkasting
Podkastingkonseptet ble foreslått så tidlig som i 2000, og teknologien var tilgjengelig i løpet av 2001, deretter implementert i programmet Radio Userland. I 2003 begynte podkaster å dukke opp på velkjente nettsteder. Begrepet «podcast» ble opprinnelig myntet av Ben Hammersley i en artikkel i The Guardin, 12. februar 2004 til å beskrive «lyd-blogging». Begrepet kan referere til både innhold og leveringsmetode, mens «podkasting» refererer kun til leveringsmåten.
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og Kringkasting(broadcasting).
Du kan blant annet bruke programmene Juice (tidligere iPoder), iTunes og winamp (nyere utgaver) til å abonnere på og finne slike Podcaster. Nettleserene Opera, Firefox og Safari har RSS-leser innbygd og viser lenker til filene som man så kan åpne direkte, lagre som bokmerke eller lime inn i favorittspilleren. Det finnes i dag et bredt utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
