Julestemning! :)

NORDPOLEN
Tekst: Ingvild Bakken, 11 år / musikk: Nissa Nyberget

Jeg sitter her og drømmer om å reise langt avsted.
Jeg har sånn lyst til å reise til en plass med masse sne.
Jeg må ha med meg noe, men hva skal jeg ta med?
Jeg skal i hvert fall ikke ta med meg noe sne,
for jeg vil reise til..

Refr.: Nordpolen, Nordpolen, jeg vil reise til Nordpolen
Nordpolen, Nordpolen, jeg vil reise til Nordpolen.

Jeg tar med meg tre hansker, en lue og to sko.
Det er sikkert nok, men hvor er veien hen, mon tro?
Jeg kan jo spørre nissen, men han sier ingenting,
men jeg kan jo følge sleden hans i nattens måneskinn,
for jeg vil reise til..

(Refr.)

Jeg har jo ingen slede, så det er kanskje like greit
at jeg dropper hele greia, selv om det blir veldig, veldig leit,
for jeg vil reise til..

Vinter snart = Snowboard !! (L)

Jeg kan ikke vente lenger snart til det blir vinter, ferie og tur til fjellet for å renne snowboard! :)
Jeg har just kjøpt nytt snowboard, "Elan" og da blir alt bare enda bedre! :)

Hovden, Ljosland, Brokke, Gautefall, Tveit,

Jeg skal bare leve meg inn i sporten!
Surfe nedover bakken, i full fart...
Hoppe på alt jeg ser... :)

SNOWBOARD <3

Repetisjonsoppgaver s. 117

1. Media er fulle av fortellinger. Fortelling er en slags grunnform, eller en måte å uttrykke seg på, som går på tvers av medier og sjangere, og i det følgende forteller vi deg hva som er felles for alle fortellinger. En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv. Som overordnet begrep dekker fortellingen alle former for episke uttrykk, fra det lange heltediktet, ned til en poengtert og godt avsluttet vits. I videre forstand kan fortellingsbegrepet brukes som grunnlag for forståelse av hele menneskelivet, og verdenshistorien. De aller fleste kinofilmene er fortellinger. Det er også de fleste raklamefilmene på kino og TV.

Ei fortelling må inneholde elementene:

Begynnelse - Introdusere karakterene. Setting.

Midtdel - Konflikten, Målet, Hendinger som følge av konflikten.

Slutt - Løsning på konflikten.

2. ”Kanonisk fortelling”, inneholder alle elementene en fortelling bør inneholde. Mangler fortellingen et element – ei mislykket fortelling. Eks; ”Fortelleren avslører sluttpoenget før tilhøreren har skjønt hva som skjer”.

3. Tv serier: det er serien som er den grunnleggende fortellerformen i TV-en. Vi snakker ofte om to hovedtyper fortellende TV serier: Følgetunger og serier.

4. Dramaturgi er et gresk ord som tyder handling. Dramaturgi vil si at en arbeider videre med ei historie eller lager ei handling.Dramaturgi er på en måte retningslinjer på hvordan en historie skal være. Modellen har 3 deler:

Introduksjon: Anslag (introduserer hovedkonflinkten og viser filmens sjanger), Presentasjonen (introduserer hovedpersoner, relasjonene dem i mellom og miljøet).
Komplikasjon: Opptrapping (konflikten utvikler seg, større hindringer, spenningen stiger) Vendepunkt(Ingen vei tilbake, hovedpersonen konfrontert med problemene). Klimaks(Høydepunkt og avklaring)
Resolusjon: Avrunding(balanse og harmoni)
Dramaturgi er viktig for å holde spenningen oppe og for å holde tilskuernes interesse oppe.

Repetisjonsoppgaver s. 77 og 91

Repetisjonsoppgaver s. 77

1. En tekstype er levende bilde og lyd. Tekstyper med levende bilder eller lyd er sammensatte tekster. Det flere enn en tekst i teksten.

2. Forskjellen på statiske og dynamiske teksttyper:
Statiske teksttyper er tekster som er helt uten bilde, altså en vanelig tekst.
Dynamiske tekst typer er relativt nye tektsttyper, og de er satt sammen av levende bilder og lyd.


Repetisjonoppgave s. 91

1. En sammensatt tekst er en tekst der det kan være både bilde, lyd og tekst. Det er altså satt sammen av flere tekster. Dette kan gjøre teksten mer spennende, og gi den mer liv.Hvis man leser i en Avis er det også en sammensatt tekst hvis det er satt inn bilde i avisen, men det er forskjell fra et spill hvor det er lyd, levende bilde og tekst. Begge kan være spennende på hver sin måte

2. Brukerstyring gjør det mulig å velge for leseren selv hva han eller hun vil lese. Hvis man går inn på en nettavis er det muligheter for å velge akkurat det du selv vil lese om. Man blir ikke tvunget til å lese om bare sporten i 5 minutter, og deretter blir sporten kuttet ut, og du må lese om politikk. Man kan velge selv hva man vil lese, og hvor mye. Når jeg er på nettsider, og nettaviser er det bra at det går selv an å velge hva jeg vil lese, slik at jeg ikke trenger å bare lese om politikk, og lese litt mer på sporten om jeg vil, og bla fritt opp og ned på siden.

Vennesla kino, en uslepen diamant

Av Birgit A. Eikeland, Annika Jeppestøl, Eirin Skåreland, Caroline L. Olsen og Silje T. Mykland

Vår kjære lille bygd Vennesla, er en av få bygder som er så heldige å ha sin egen kino. Kinosalen er en del av Samfunnshuset, og det er plass til 300 kinotittere i salen. Hver søndag fra september til mai vises det kinoforestillinger i Vennesla. Det vises en film som er egnet for barn, og en for ungdom og voksne.
Mange mener at kinoen i Vennesla er dårlig, og at det vises dårlige filmer, derfor går de heller til byen. Noen eldre fra Vennesla mener at det med at å gå på kino før var en skam, sitter fremdeles litt igjen i noen, mens det er mange fra den yngre generasjonen som har lyst til å gå på kino på en søndag når det ikke er så mye annet å gjøre.
Kino er sosialt, og de fleste liker å skryte på seg at det faktisk finnes en kino i Vennesla, men det er ingen som går der. For å gjøre kinoen bedre er det viktig at folk faktisk går på kino, og støtter bygda si. Det er gjort forskjellige tiltak for å få venndølene på kino, og lørdag uke 44 er en av dem.
Uke 44 er det kulturuke i bygda, og kinotilbudene står i kø! På lørdag er det Den store kinodagen, og det er halvpris på alle kinoer i landet. ”Chipmunks”, ”Walle E” og ”Kurt blir grusom” er filmene som vises.


Vi har intervjuet fem tilfeldige personer på gata, og spurt om deres forhold til kinoen.

1. Har du vært på kino i Vennesla før?
2. Hvis ja, hvor ofte?
3. Hva kan gjøres for at kinoen blir bedre og at det kommer flere folk?
4. Skal du på ”den store kinodagen” på lørdag?
5. Har du sett kinoprogrammet noen steder rundt om i Vennesla?


Tor Helge Didriksen (16)

1. Ja, jeg har vel egentlig det.
2. 2 – 3 ganger kanskje.
3. Mye større. Det må komme bedre filmer tidligere. Samtidig som i byen.
4. Nei, det tror jeg ikke. Hva skjer da?
5. Jeg har ikke sett kinoprogrammet.

Silvia Marie Kallevig (17)
1. Ja.
2. En del ganger. I løpet av dette året, ca. 5 ganger.
3. De bør få bedre lyd og bilde, slik at det ikke klikker. De må sende flere premierefilmer samtidig som i byen.
4. Jeg aner ikke hva som skjer. Jeg vet ikke om jeg skal.
5. Nei. Jeg har ikke sett noe kinoprogram.
De bør henge det en plass folk ser det,
og gjøre plakaten større.


Maren Haugland Hansen (14)
1. Ja.
2. Ikke veldig ofte.
3. Vet ikke helt, har egentlig ikke peiling. Det burde i hvertfall blitt sendt bedre filmer og flere premierefilmer. Alle filmene kommer så seint, de burde komme mye tidligere. Det burde også bli finere inne på kinoen.
4. Ingen planer om det nei.
5. Nei.



Benjamin Røynaas Osmundsen (13)
1. Ja.
2. En, nesten aldri.
3. Bedre filmer og så burde de komme før, alle de bra filmene kommer først i byen, så da har alle allerede sett de innen de kommer til Vennesla.
4. Har jeg ikke tenkt på, visste ikke om det. Mulig jeg må det.
5. Jeg nei? Eller forresten, de sa det
på samfunnshuset da vi var der med skolen.


Alv Erik Jaatun (17)
1. Ja, det har jeg vet du.
2. Jeg er der 1 gang i året når Flåklypa går gratis. Og så var jeg der en gang for rundt 1 måned siden.
3. For at kinoen skal bli bedre bør det sendes premierefilmer der. Og kiosken kan også forbedres litt ved å bli en del større.
4. Nei, jeg var ikke på den store kinodagen på lørdag.
5. Ja, jeg så kinoprogrammet da jeg gikk forbi Samfunnshuset, og i VenneslaTidende.

For å få et innblikk i hvordan selve kinodriften fungerer, har vi intervjuet Kinomannen, Frank Olsen (53)

1. Hvordan liker du jobben som kinomann?
Jeg syntes det er greit nok. Jeg begynte som vikar her, rettere sagt så ble jeg ”stand inn” for min bror som jobbet her før meg. Jeg skulle egentlig ikke jobbet her, jeg er biograf, men nå har jeg sittet her i flere år.
Jeg er veldig interessert i filmer og kultur, også kinointeressert.

2. Hva syntes du om oppmøte til kinoen?
Det er litt opp og ned. Noen ganger veldig bra, andre ganger ikke. Ungdommen går mye oftere ned til byen, enn å gå her på kino.

3. Hvis dårlig, hva tror du kan være årsaken til det?
Jeg tror det er kjipt å gå på kino i Vennesla. Mer status å gå på kino i byen. I byen vil de ha sirkus i tillegg (gå på kafé).

4. Hvis bra, hva tror du kan være årsaken til det?
Kassasykse, det er noe som gjør at det komme mye folk. Filmer som ”James Bond” og ”Disney filmer”. Da er det bra oppmøte.

5. Hvorfor blir det ikke vist flere premierefilmer?
Vi er C – kino og får derfor ikke tak i premiere filmene først. En av grunnene til at vi er C – kino er fordi vi har for liten kinosal. C – kino er de som får alle filmer sist. Det er bare noen av kopiene av filmer som blir sirkulert rundt mellom C – kinoene. Og det som er så dumt er at de ikke kan lage mange kopier på grunn av økonomi.
Men det kommer en premiere film til kinoen i Vennesla, og det er ”Madagaskar”. Det blir sent før – premiere og så premiere av denne.

6. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det blir positivt med det som skal skje i 2009 - 2010. Det er at filmene skal bli digitale. Heldigitalisering. De gamle apparatene blir fjernet. Nå blir det bare en hardisc og da er det bare å trykke på en knapp, akkurat som på en DVD – spiller.

7. Er det mulighet for å vise flere filmer i uke?
Ja, det kommer til å bli flere kinodager i uken. (Antall dager er ikke klart enda).

Her ser man Arne Fossheim (80), som er Norges eldste kinoansatte.




Intervju av Annika Jeppestøl, som er ekspeditør i kiosken ved kinoen.

1. Beskriv en vanlig arbeidsdag i kinokiosken
Den første filmen begynner 17. Starter popcorn maskinen, setter frem kassa og åpner kiosken. Kunden ankommer, og jeg selger og slår gjerne av en hyggelig prat. Når jeg er ferdig for kvelded, må jeg ta oppgjøret, låse kiosken, og gå.

2. Er det faste kinotittere hver søndag?
Ja, det er mange som går igjen, og det er veldig hyggelig. Men det hadde vært koselig om flere ville ta turen innom.

3. Hva er din personlige mening om kinoen i Vennesla?
Jeg syns kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både små og store. Her er det mulighet for å ta en familietur, eller å ta med vennegjengen, og ha en flott kinoopplevelse.

4. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det er viktig at flere kommer slik at kommunen blir overbevist og gir oss penger til å få til en enda bedre kino. Jeg synes også at det skulle vært åpent flere dager i uka, og vise filmer på premierer.

Vi har kommet fram til at kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både unge og gamle. Det er noe innbyggerne i bygda bør være stolte av, å bruke. Det er viktig at folk forsetter å gå på kinoen, gjerne fler. Nå som kinoen blir digitalisert og mye bedre, er det viktig at folk stiller opp. Selv om mange har negative holdninger, stryk disse, og kom på kinoen. Vi ønsker dermed folk en god kinopplevelse i framtida.